Ølbrygging for nybyrjarar

Sit du med eit nytt bryggjeri og utstyr til tusenvis av kroner. Har du ein haug med ingrediensar og ei oppskrift full av ukjende teikn og symbol som minner om gresk? Fortvil ikkje. Ølbrygging er faktisk ganske enkelt, berre ein set seg inn i prosessen før ein startar.

uten-navn

Det største problemet med ølbrygging er at det er fryktelig gøy. Det er nok lurt å informere familien om at det ikkje blir ferie på nokre år, sidan du sannsynlegvis kjem til å bruke feriepengane på noko sånt som ein konisk kevlar-titan gjæringstank, eller eit temperaturkammer utvikla av NASA før framtidige marsferder.

12687851_828494860595924_3771752405422885422_nDet som derimot ikkje er like artig er når du står med oppskrifta i hand, kjelen putrande nøgd på varmen, og orda som står i oppskrifta er like forklarande som ei standard IKEA brukarrettleiing.

No er eg ikkje nokon ølguru som stikk haudet ut av ølkjellaren ein gong i året for å ause av botnlaus viten. Eg er ein heilt vanleg heimebryggjar, med 17 brygg under beltet. Eg skal i denne posten prøve å kome med ein gjennomgang av korleis bryggjeprosessen føregår, forklare ord og uttrykk eg var usikker på når eg starta, samt dele litt erfaringar eg har gjort undervegs.

Før bryggedag:

Basert på eigne erfaringar, skjer det meir enn nok under første brygging, slik at alt av utstyr bør vere klart før ein byrjar! Eg var så utolmodig med å kome i gong slik at eg blei sittande og sette saman utstyr under heile første brygget. Dette gjorde at eg ikkje kunne bruke tid på å sjekke ting eg var usikker på, noko som gjorde at eg gjorde eit par bommertar og enda med det bittraste ølet den vestlege verda nokon gong har sett.

Er bryggjeutstyret nytt, test at alt fungerer med vatn før du byrjar. Har du temperaturstyring, så startar du dette dagen før, slik at du ser at temperaturen held seg stabil. Lag ei punktvis liste på kva du skal gjere, slik at du ikkje gløymer noko viktig undervegs. Det er fort gjort å gløyme eit punkt og det er særs irriterande å få mange timars arbeid øydelagd av ein filleting. Det er og viktig at du noterar flittig undervegs slik at ein dannar seg ein erfaringsdatabase. Det går ofte litt tid mellom kvart brygg, og det er for gjort å gløyme kva ein gjorde for eit par månader sidan.

Kva skal eg bryggje?

kjell2

Kva bør ein bryggje først? Her er det sjølvsagt opp til eigen smak, men eg hadde kanskje vurdert eit øl med ein del humle og smak som kan skjule eventuelle uhell? I tillegg er det greitt med eit øl som kan drikkast kort tid etter brygging, slik ein kan få sjekke om alt gikk bra i prosessen. Pils og andre undergjæra øltypar er teknisk vanskelegare å lage, og det tek ganske mange månader før dei er ferdig modna.

IMG_1527

Det andre ein må ta stilling til er om ein skal kjøpe eit ferdig sett, eller kjøpe ingrediensar og blande sjølv. På første brygget så er det kanskje greitt å starte med eit sett, slik at alt er merka og klart. Då kan ein og få hjelp i butikken med kor mykje vatn ein skal bruke i dei forskjellige stega, og få andre råd på vegen. Det første bryggjet handlar mykje om å bli kjend med utstyr og prosessar, og då er det greitt at ingrediensane stemmer. Det er sjølvsagt ikkje noko problem å blande ingrediensane sjølv, men ein risikerer å introdusere endå ei feilkjelde i prosessen.

Oppskrift:

Sidan det heiter oppskrift, og ikkje brukarrettleiing, er det sosialt akseptabelt og for ein mann å sette seg godt inn i denne før ein startar. Ei øloppskrifta inneheld ikkje berre kor mykje av dei forskjellege ingrediensane ein skal sette til, men gjev opplysingar om andre viktige parameter for korleis brygget skal gjennomførast. Eg skal gje ei grunnleggande forklaring på dei ulike utrykkja.

Kjøper du eit sett så vil den fylgje med ei oppskrift i settet. Vil du blande sjølv så finnes det enormt mykje oppskrifter på internett og i bøker. Det er sjølvsagt mogleg å lage sine eigne oppskrifter frå starten, men ein treng ikkje vere største ørna i flokken for å sjå at det lett kan gje utfordringar.

Her er eit døme på ei oppskrift som eg har nytta sjølv:

Robin Hood Porter

Type: All Grain

Dette er eit sett basert på korn. Alternativet er ekstrakt brygg.

Batch Size: 23,00 l

Det er ikkje alltid like lett å vite kor mykje vatn ein skal bruke til mesking og til skyljing. I denne oppskrifta er det oppgitt batch size, som er forventa volum til gjæring. Ein må sjølv finne ut kor mykje vatn ein treng til mesk og skylling. For min del så har Grainfather laga ein app der ein kan legge inn kornmengd, og så får ein ut kor mykje vatn ein treng til mesking og skyljing. Har du heimelaga utstyr, er det ikkje like lett å vite kva du treng. Kjøper du eit ferdig sett i butikk så er det lurt å spørje betjeninga om dei kan hjelpe deg med dette. Skulle du bomme mykje på vassmengda vil ein enten få eit tynt og svakt brygg, eller sterkt og bittert brygg. Vassbehovet vil og variere med mengda malt, koketid og eventuelt andre ingrediensar. Er du usikker så ha heller i litt for lite enn litt for mykje. Manglar du litt når du skal til å koke, er det berre å sette til det du manglar.

For dette brygget ser reknestykket slik ut når ein bryggjar med Grainfather. Eg veit at mange andre nyttar meir vatn i mesk, og mindre til skyljing, men dette er tala som kjem frå Grainfather appen:

Batch size 23 l  Volum som skal til gjæring.
Preboil volume 28 l  Volumet som trengs i kjelen før ein startar og koke
     
  Liter  
Totalt vassmengd 33,7  Total kor mykje vatn som må tilsettast for å oppnå 23 liter til gjæring. Som ein ser har ein over 10 liter svinn i prosessen.
Meskevatn 19 Dette er mengda som skal i med ein gong
+ Skylling 14,7 Dette er vatn som må varmast til rundt 75 grader som ein skal bruke til skylje med
– Malt absorbsjon 5,7 Maltet tek opp vatn i meskeprosessen. Forholdet her er ca 1:1. Dvs 1 kg korn tek opp 1 l vatn som forsvinn ut.
= Volum før koking 28 Dette er volumet eit skal ha før koking. (Preboil volume)
     
Kok og gjæring 28  Det forsvinn ca 5 liter vatn frå ein startar og koke, til vørteret er tappa på gjæringskar.
– Fordamper 2,5 Det fordampar ca 2,5 liter
– Sammentrekning kjøling 1 Når kokande vatn blir kjølt ned etter kokinga, trekk det seg saman, så blir det ca 1 liter vatn mindre
– Skitvatn 1,5 Det vil vere igjen ein slush av humlerester osv som ein ikkje ønskjer med til gjæring
Til gjæring 23  

 

Boil Time: 80 min

Dette er naturleg nok kor lenge brygge skal koke. Det er viktig at ein føljer koketidene, slik ein får fordampa dei stoffa som skal ut av vørteret. Om ein koker for kort tid kan ein ende med dårleg smak på ølet. Eit typisk teikn på at ein ikkje har hatt nok fordamping er om det luktar kokt mais av brygget. Brygg med pilsnermalt må minimum koke i 90 minutt!

IMG_2512

Est Original Gravity: 1,066 SG

OG eller Original Gravity er enkelt forklart eit mål på kor mykje gjærbart sukker som finnest i vørteret etter koking. Måleeininga for dette er SG, og ein måler dette med eit Hydrometer berekna for øl, eller eit refraktometer. (Refraktometer krevjer at ein reknar om via ein «kalkulator» som ein kan finne her) Målinga skal skje rett før eller når ein skal tappe over vørter til gjæringskaret. Ein kan ta ein prøve frå kjelen ein kokar i eller frå slangen ein tappar over frå. Merk at ein no er på den sida av prosessen der ein må vere særs reinsleg, og alt utstyr som nyttast må desinfiserast med StarSan. OG og FG er dei to tala som ein nyttar for å berekne alkoholprosenten i ølet. Om ein ikkje treffer på OG vil ein ende opp med eit svakare eller sterkare øl enn det som var planlagd i oppskrifta. Dette kan øydeleggje balansen i ølet om det er store avvik. Ein bør gjere ei måling også før ein startar kokinga. Dette er oppgitt i nokre oppskrifter som Pre-boil gravity. Nyttar ein Beersmith så vil ein finne denne verdien på oppskrifta. For mitt tilfelle seier BeerSmith programmet at eg kan forvente 0,006 endring frå Pre-boil til OG. Det vil seie at i dette tilfelle burde Pre-boil gravity vere 1,060 for at eg skal få ein OG på 1,066. Her vil erfaring og forskjelleg utstyr gje ulik resultat, og det er difor viktig at ein noterer ned slik at ein kan gjere erfaring med sitt utstyr. Det er slett ikkje uvanleg å bomme her, og det er mogleg å gjere justeringar som kan berge inn litt av forskjellen sjølv om ein då kanskje vil påverke balansen på andre felt?

For høg OG. Dette skjer sjeldan for ein nybyrjar, og er kanskje det enklaste av dei to tilfelle å fikse. Har ein alt for høg OG er det mogleg å tilsette meir vatn under kokinga. Sjølvsagt vil dette gjev meir væske enn tiltenkt som kan gjev ein tynnare smak, men det kan vere betre enn å få ein alkoholsmak som ein kan ende opp med i eit alt for sterkt øl.

For lav OG. Dette er det mest vanlege, og kjem av at ein ikkje klarar å hente ut nok sukker under mesking. Det er to moglege måtar å få opp OG på:

  • Det eine er å tilsette ekstrakt, som i praksis er eit kunstig sukkerpulver. Ekstrakt blir nytta i enkelte brygg med høg alkoholprosent for å få opp OG, slik ein slepp å bruke alt for store korn mengder.
  • Den andre er å koke lenger. Vel ein å koke lengre må ein IKKJE!!!!! ha hatt i humle. Da må ein starte med ekstra koketid, og når ein er i mål med Pre-boil gravity, så kan ein ha i humle og følgje humleskjema. Kokar ein for lenge med humle i så blir ølet alt for bittert.

No skal det vere sagt at det er ganske vanleg å bomme litt på OG, og at det bør vere ganske stor bom før ein starte på korrigerande tiltak som nemnt over. Etter kvart som ein blir kjend med utstyret, vil ein kunne tilpasse kornmengda slik ein kjem nær forventa OG.

Est Final Gravity: 1,014 SG

FG eller Final Gravity er eit mål på kor mykje gjærbart sukker som er igjen etter gjæring. Dette tek ein mål av rett før ein tappar brygget på flaske eller fat. Måleininga er også her SG, og ein nyttar ølhydrometer eller refraktomter for å ta målinga. Merk at ein skal nytte ein annan kalkulator for å berekne FG enn ein brukar for OG når ein nyttar refraktometer. I praksis er FG eit mål for å sjå om brygget er ferdig utgjæra. Det er ganske vanleg å ta eit mål nokre dagar før flasking for å sjå at ein er i rute med gjæringa. Her må ein igjen vere særs hygienisk og desinfisere alle komponentar før det er i kontakt med ølet. Det er fort gjort å infisere eit øl på dette stadiet om ein ikkje er forsiktig.

Det er ikkje uvanleg at ein heller ikkje her treff akkurat på nøyaktig på talet ein siktar mot. Det kan vere fleire årskaker til dette. Uoptimale forhold under gjæring, feil temperatur, infeksjon, eller at ein har hatt for lite gjær til å starte med. Om ein enten starta med for høg eller for låg OG, vil dette påverka kva FG du endar med, sidan sukkermengda ikkje var riktig når ein starta gjæringa.

Kva gjer ein om FG er lang unna målet rett før tapping?

  • Er FG lågare enn målet så er det klart til tapping, enten det er nokre dagar igjen av gjæringa eller ikkje.
  • FG er høgare enn målet. Dette er ein litt meir kinkig situasjon, men ikkje heilt uvanleg. Det einaste busketrikset eg kjenner er å auke temperaturen, og la brygget stå nokre dagar ekstra. Det aller meste av gjæringa bør ha skjedd inne den angitte tida i oppskrifta, men ein kan hente nokre hundredelar om ein er heldig med nokre ekstra dagar. Skulle det vere lite bevegelse etter dei ekstra dagane er det ikkje mykje anna å gjere enn å tappe.

Uansett kor ein endar med OG og FG sit ein som regel igjen med eit godt øl likevel. Eg har hatt nokre avvik, spesielt på OG, utan at det har hatt den heilt store påverknaden på sluttproduktet. Dette er noko ein blir betre på dess meir erfaring ein opparbeidar seg.

ABV: 6,9 %

Alcohol By Volume eller alkoholprosenten på norsk.

Bitterness: 33,6 IBUs

ibu-guide

IBU gjev eit mål på kor bittert ølet er. Dette er ikkje noko ein treng å tenke på i bryggjeprosessen, men noko som er viktig når ein skal komponere ølet. Bitterheita kjem av kor mykje bitterhumle som er brukt til gitt tid.

Grain:

4,50 kg Pale Malt (2 Row) UK (5,9 EBC) Grain 1 69,7 %
0,50 kg Caramel/Crystal Malt – 80L (157,6 EBC) Grain 2 7,7 %
0,30 kg Munich Malt – 10L (19,7 EBC) Grain 3 4,6 %
0,18 kg Black Malt (Thomas Fawcett) (1300,2 EBC) Grain 4 2,8 %
0,18 kg Chocolate Malt (886,5 EBC) Grain 5 2,8 %

Maltmengd gir seg litt sjølv, så sant ein er kjend med begrepa gram og kilogram. Ein skal vere merksam på at det i veldig mange oppskrifter i tillegg er oppgitt eitt tal med enten EBC eller L (Degrees Lovibond ) bak. EBC og L er einingar for kor mykje farge som blir tilsett ølet frå maltet. Sidan dei ulike leverandørane har ulike namn på same type malt, vil du difor kunne finne ut kva malt ein skal bruke ut i frå EBC verdien. (Om din butikk sel eit anna merke enn oppgitt i oppskrifta.) Det finnest også kalkulatorar på interwebs som reknar om frå L til EBC, sidan EBC er det som er mest nytta i norske butikkar. Døme: Munich Malt Type 2 (20 EBC)

img_2752

Mash Steps:

60 min 67 dgr
10 min 78 dgr

Mesking skjer gjerne i to eller fleire steg alt etter kva stoff ein ynskjer å hente ut frå maltet. I dette tilfelle skal ein varme vatnet til 67°C. Når ein har nådd dette tilset ein maltet, og held temperaturen så jamt som mogeleg på 67 grader i 60 minutt. Etter dei 60 minutta aukar ein varmen på mesken til 78 grader, og held temperaturen så jamn som mogleg i 10 minutt.

 

Hops:

0,80 kg Light Dry Extract (15,8 EBC) Dry Extract 6 12,4 %

21,00 g Chinook [13,00 %] – Boil 60,0 min Hop 7 24,7 IBUs
32,00 g Northern Brewer [8,50 %] – Boil 10,0 min Hop 8 8,9 IBUs

Humleskjema er viktig å sette seg inn i, og ein tel alltid minutta til brygget er ferdig kokt. Det betyr at 60 min her betyr at ein skal ha i humla når det er 60 minutt til at brygget er ferdig kokt. Eg brukar å lage ein pose pr tidspunkt ein skal legge i humle, slik at alt er klart når tida er inne for å ha i humla. For å få ut dei riktige eigenskapane til humla er det viktig at ein er nøyaktig på tida! Tørrhumling skjer i gjæringskaret etter at stormgjæringa har gitt seg. Eg brukar ofte å ha i tørrhumla 7-10 dagar før eg skal flaske ølet. (Tørrhumle er akkurat same humla som ein nyttar under koken, og er ikkje noko spesial humle.)

IMG_1560

Ver merksam på at i likheit med at 4G ikkje er 4G, så er ikkje humle, humle. Bak kvar humle står det eit tal i prosent. Dette talet seier kor mykje alfasyre som er på humla som er brukt i oppskrifta. Sidan humle er eit naturprodukt, vil mengda av alfasyre variere mellom innhaustingane. Det betyr at ein vil trenge meir humle om det er mindre alfasyre i det du kjøper, og motsett om det er meir. Det finnest kalkulatorar på nett som reknar dette om for deg. Dette er spesielt viktig på bitterhumle (første humle som blir tilsett) då ein kan ende opp med feil IBU på ølet.

Dette brygget inneheld også Light Dry Extract som er kunstig sukkring for å få opp OG. (Då slepp ein å ha i så mykje malt.) Dette skal tilsettast under kokinga.

Yeast:

White Labs #WLP007
Dry yeast alternative: Danstar Nottingham Ale Beer Yeast

Gjæra kjem enten som tørrgjær eller som «våt gjær». I denne oppskrifta er det oppgitt ei våt gjær, og eit tørrgjør alternativ av same gjærtype. Nyttar ein våtgjær vil ein trenge å lage ein startar, noko som krevjar utstyr og kunnskap til å gjere dette. På første brygget ville eg kanskje nytta tørrgjær som for å gjere ting enkelt.

Fermentation profile:
14 days at 20 dgr

Det er under gjæringa at ølet faktisk blir laga. Bryggjaren blandar ingrediensane, medan gjæra gjer jobben med å lage ølet. Difor er det særs viktig at gjæra får optimale arbeidsforhold. Det betyr at ein bør prøve å ha 20 grader stabilt i 2 veker. Varierande temperatur vil påverke smak, og store temperaturutslag kan enten ta livet av gjæra eller gjere at brygget ikkje gjærar ut skikkeleg.

img_2765

Bryggedag!

Når bryggjedagen endelig er her, tek du ein sjekk på at du har alt utstyret klart. I tillegg er det viktig at alt utstyret er reint! Eg har tidlegare lista opp kva utstyr som er greitt å ha i denne bloggposten. Ein kan lage like godt øl på enkelt utstyr, som på dyre bryggjemaskiner, men det er enklare med ei bryggemaskin enn med ei kjele på ein komfyr. Når eg går gjennom denne introduksjonen, tek eg utganspunkt i mitt eige bryggjeri som er ein Grainfather. Prinisppa vil vere dei same sjølv om metodikken vil variere frå utstyr til utstyr.

  1. Varming av vatn.
    Det første ein startar med er å varme vatn. Her er det lurt å sette seg inn i kor mykje vatn ein treng til mesking, og kor mykje ein treng til skyljing, slik ein ikkje kjem skeivt ut.
    IMG_2004
  2. Kverning
    Medan vatnet varmar seg opp til mesketemperatur, kan ein kverne alt maltet. Kverninga opnar snitt i kornet slik at ein får frigitt gjærbart sukkert. Har ein ikkje kvern sjølv så er det som regel mogleg å få kverna maltet på butikk slik det er klart. 1,2-1,5 mm er mykje brukt avstand mellom rullene.
    img_2751
  3. Mesking
    Når vatnet har nådd riktig temperatur kan ein byrje å tilsette malt. Det er viktig å røyre godt slik at alt kornet kjem i kontakt med vatn. Korleis meskinga skjer er jo veldig forskjelleg frå utstyr til utstyr, men det viktigaste er å halde temperaturen jamn, samt og få eksponert maltet mot vatn. På Grainfatheren har ein eit røyr med perforert rist i begge endane. Vatn blir sugd ut frå botnen og pumpa opp til toppen av røyret, for så å renne ned gjennom sylinderen. Dette gjer at ein får god kontakt mellom malt og vatn. Som ein ser av bileta under, så får brygget meir og meir farge etter kvart som meskeprosessen går sin gang.
  4. Skylling
    Husk å setje på skyljevatn i god tid før du skal starte skyljinga. Det tek tid å varme opp alt vatnet du treng. Målet med skyljinga er å få ut siste rest av sukker frå maltet. Dette gjer ein ved at ein tek ut maltet, slik det ikkje lengre ligg i vørteret. Så let ein varmt vatn (ca 75 grader) renne over det tørrlagte maltet. Korleis ein gjer dette avhenger sjølvsagt av utstyr. På Grainfatheren løfter ein opp innerrøyret, og let det renne av litt. Så presser ein topprista ned slik den kviler på maltet. Ein skal ikkje vere hardhendt her, for då vil ein kunne presse ut stoff ein ikkje vil ha med vidare frå maltet. Når rista ligg fint er det berre byrje å tøme vatn forsiktig over rista. Vatnet renn ned i hovedkjelen slik ein får rett volum til koking. Ein bør ta god tid i denne prosessen slik at ein kan få med siste rest av sukkeret til kok.
  5. Koking
    Ver merksam på at det ofte skummar ein del når det kokar opp. Det betyr at ein må røyre ein del medan det kokar opp, slik det ikkje kokar over. Skummet forsvinn når ein har i humle, eller når ein får røyrt godt etter det har starta å koke skikkeleg. Som nemt tidligare er det viktig å fylgje koketida i oppskrifta, og at ein er nøye med å få i humle til riktig tid.
    Humler tilsett rundt 60+ minutt gjev bitterheit. Rundt 15 minutt er det smakshumler som skal i, og tilslutt når det er igjen 5 minutt eller mindre set ein i aromahumler. Ein kan nytte same humletypen til alle trinna, eller forskjellege humler til forskjellege tidspunkt. Det er kor lenge humla er i kokande vatn som er avgjerande for kva eigenskapar ein sit igjen med.
    IMG_2513
  6. Kjøling
    Det er viktig å få kjølt ned vørteret så raskt som mogleg etter at kokinga er ferdig. Det dannar seg raskt stoff i ølet som ikkje skal vere der, og når temperatur synk aukar faren for infeksjon av brygget tilsvarande. På Grainfatheren er det ein motstraumskjølar, og dette gjer at eg får ut vørter på meir eller mindre riktig tempereatur rett frå kjelen. Gjer deg kjent med korleis din kjølar verkar slik du raskt kan kome i gang med kjølinga.
    No er ein og komen til den delen av prosessen der ein lyt vere særs hygienisk. Alt utstyr som skal vere i kontakt med vørteret MÅ være desinfisert med StarSan slik ein unngjeng at brygget blir infisert. Sprut heller litt for mykje, enn litt for lite, og det gjer ikkje noko om det skummar litt. StarSan blir nøytralisert, og er ufarleg når det kjem i kontakt med øl.
    Det er viktig at kjem ned til den temperaturen ein skal ha før ein har i gjær. Det står på pakken kva toleranse gjæra har for temperatur, og skulle ein overstige denne er det fare for at ein tek livet av gjæra.
  7. Tilsette gjær
    Eg tek for meg prosessen med tørrgjær i denne posten, sidan det er mest sannsynleg det ein nybyrjar vil nytte. Gjæra bør klargjerast 20-30 minutt før ølet er overført til gjæringskaret. Varm opp vatn, og kjøl dette ned slik at det er innanfor temperaturområdet til gjæra. Tøm gjæra ned i dette vatnet, og lat stå utan og røyre om. Etter 15 minutt røyrer ein forsiktig, og let blandinga stå nye 15 minutt. Ein gjer dette for å hydrere gjæra, og dette vil styrke cellemembranen til gjærcellene noko som gjer at overlevinga blir dramatisk forbetra. Det er mogeleg å tøme tørrgjær rett i karet, men da kan ein oppleve at så mykje som halvparten av gjærcellene kan døy?
  8. Oksygenering
    Ein bør nytte ei flaske med oksygen og ein brusestein i ca 1 minutt for å få inn nok oksygen i brygget. Gjær treng oksygen for å formere seg i byrjinga av gjæringa, og i verste fall vil ein kunne oppleve at oksygenmangel vil påverke lukt og aroma. Gjæra lagar ølet, og det er difor lurt å gje denne så gode arbeidsvilkår som mogleg.  Ein kan prøve å riste karet om ein ikkje har oksygen tilgjengeleg, men dette vil aldri gje optimal mengd oksygen i brygget.
    IMG_2353
  9. Til gjæring.
    Endeleg er gjæringskaret fullt, og gjæra plaskar nøgd omkring i eit oksygenrikt miljø. No er det viktig at ein har god temperaturstyring under heile gjæringa. Eit kjøleskap eller liknande med temperaturkontroll er eit godt alternativ. Eg brukar å lime temperatursensoren på gjæringskaret med isopor rundt, slik at eg får så tett kontakt mot karet som mogleg. Normalt tillet eg eit avvik på +- 0,5 grader før kjøling eller oppvarming startar. Om du ikkje har tilgang til avansert temperaturstyring, så ver klar over at når stormgjæringa startar kan dette auke temperaturen i brygget. Det kan difor vere lurt å følge med undervegs slik ein kan justere romtemperaturen opp eller ned, slik at temperaturen er så stabil som mogleg.
    Eg brukar som regel å fylje gjærlåsane med StarSan. Har ein vatn i desse, og er uheldig, kan vatnet bli sugd ned i karet og ein risikerer då å få infisert brygget.
    IMG_2374

 

På flaske og fat:

Etter at FG er nede på ynskja nivå, er det tid for å få ølet på flaske eller fat. Ein er no inne i prosessen der det er særs viktig å vere hygienisk. Alt som skal i kontakt med ølet må vere reint og desinfisert med StarSan. Det er og viktig at ein ikkje får inn luft i ølet i denne fasen. Ein bør difor nytte eigna tappeutstyr, slik ein får minimalt med luft inn under tappinga.

IMG_2465

 

Om ein vel å nytte flasker eller fat er vel litt etter kva bruksmønster ein har. Det er heilt klart mindre arbeidskrevjande med Kornelius fat, men dei har ein større startkost, og er mindre praktisk når ein skal ta med øl ut av heimen. Growlere er små fat, som er lettare å ta med seg, men ein har framleis ein kost høg kost på desse og. Det billigste er å kjøpe 0,33 l flasker på butikk for 1 kr stk (panten). Då må ein rekne med ein stor vaskejobb i etterkant, sidan det kan vere mykje rart i desse flaskene. Det er og tidkrevjande å fylle 0,33 flasker, sidan det blir mange einingar ut av dette. Personleg kjøper eg 0,5 l flasker hjå bryggebutikkane. Då får ein nye flasker som ein kan nytte fleire gonger, og som er reine når ein kjøper dei.

IMG_1495

Uansett kva ein vel å gjere så startar ein med å vaske flaskene eller fata (viss det ikkje alt er gjort.) Når det er gjort, sprøytar ein dei med StarSan. Har du flasker, så er det særs praktisk med eit flasketre i denne fasen. Der har ein behaldar med desinfeksjonsmiddel på toppen, og stativ under til desinfiserte flasker. I tillegg til å desinfisere innsida av flaska, er det viktig og få tatt toppene og toppen på flaska.

 

Det neste som skal skje er tapping. Eg har ikkje noko erfaring med Korneliusfat, så eg tek føre meg tapping på flasker. Her er det greitt med eit kar med kran, og ein øltappar. Da forhindrar ein at luft kjem til, og det er enkelt å fylle flaskene. Ein må no og sørge for at ein får karbonert ølet. Dette kan ein gjere med spesialist utstyr som BeerGun, men det vanlegaste er å tilsette sukker slik at gjæra lager karbondioksidet(CO2) som trengs. Den enklaste er å koke opp ca 2 dl vatn, og tilsetje 6g sukker pr liter øl ein har. Dvs. Har du 20 liter til flasking treng du 120 gram sukker. Eg brukar å sette til sukkerlaken når eg stikk om frå gjæringskar til tappekaret. Det er viktig at sukkerlaken får fordelt seg i hele karet. Ein kan alternativt nytte sukkerbitar som ein kan kjøpe hjå bryggebutikkane, men desse kostar ein del i motsetnad til vanleg sukker.

Det er ein fordel å vere to når ein har øl på flaske. Om ein må fylle, og så ha på kork, får ein ei ujamn arbeidsrytme. Sjølve tappinga skjer ved å trykke flaska opp slik at ølet kjem ut av den fjørbelasta enden på flaskefylljaren. Når ein senker flaska stoppar det automatisk å renne. Sørg for at du kjøper riktig storleik på toppene, sidan dei kjem i både 26 og 29 mm.

Flaskene skal stå i romtemperatur i 14 dagar for at karboneringa skal bli ferdig. Etter nokre brygg vil kjøleskapa dine fort sjå slik ut. Husk. Ein kan aldri få nok kjøleskap!

kjoleskap

Sukker startar ein liten gjæringsprosess under karboneringa. Ein vil sjå at det vil danne seg litt botnfall på flaskene, og difor bør flaskene stå oppreist slik botnfallet samlar seg nettopp på botn. Når eg tømmer frå ei flaske så stoppar eg når eg ser det byrjar å kome grums i flaskehalsen, og så ofrar eg resten til Rån og hennar døtre. Ein vil då ha eit resultat som ser slik ut på ein varm sumardag.

IMG_1545

Lykke til med brygginga!